11

Snåle men likbare stemmer

Har du en vokalist som du liker stemmen til, men som vennene dine hater? Noen sangere har så spesielle stemmer at folk enten har et elsk- eller et hatforhold til klangen på stemmene deres. Dette kan være alt fra vokalister som Bob Dylan, som utvilsomt har en lite vakker stemme, skarp og inntrengende, men har en oppriktighet i stemmen sin som gjør at man blir overbevist. Noen kvinnelige vokalister høres ut som menn og noen mannlige vokalister høres ut som kvinner. Noen høres ut som om de har røkt og drukket whisky hver dag siden 1938, og stemmebåndene høres ut som om de må være laget av sagblad. Allikevel er det noe der, en udefinerbar kvalitet som tiltaler en.

Coheed & Cambria

En vokalist som jeg selv liker men som jeg vet at andre ikke klarer er vokalisten i bandet Coheed & Cambria. Claudio Sanchez har en lys stemme, som kan irritere vettet av mange. Til tider er det mye pusting også, noe folk generelt ikke liker fordi man er oppdratt på vokalopptak der man har klipt vekk all innpust og utpust som vokalisten egentlig gjør i studio. Sjekk ut «The Broken» for å finne ut om du misliker Claudio sin stemme. Coheed & Cambria er forøvrig et av de bandene som har fulgt meg lenge, og som klarte kampen mot tidens tann. I min ungdomstid hørte jeg tilogmed på Bullet For My Valentine, noe som varte i ca. ett album og et vers. Coheed derimot, er et band som fortsatt virker friskt og kvalitetsterkt i mine ører. Andre av mine ungdomsfavoritter har vist seg å enda opp som barnslige rockeband med banale tekster og klisjéfylte låtarrangementer.

En vokalist jeg ikke er hverken begeistret for eller hatefull mot er vokalisten i bandet Beyond All Reason. Hvis du sjekker ut låta «Love Crossed Pistols» vil du skjønne hvorfor jeg nevner bandet. Rundt 2 minutter får du en smakebit på hvor høyt «Venno» – som det står at han heter på bandets Facebookside – kan komme. Stemmen hans er lys og gjennomtrengende.

En annen mann som har lys stemme og som får mye kritikk for stemmen sin er James LaBrie, vokalist i prog-metalbandet Dream Theater. Selv mange av fansen er skeptisk til bandets vokalist, og mange liker bare musikken til bandet og overlever tilstedeværelsen av vokalisten – de nyter den ikke nødvendigvis.

Axl Rose som er vokalist i Guns N’ Roses har en stemme som mange lar seg irritere av, også er han jo den største primadonnaen i rockeverdenen akkurat nå. Han oppfører seg utilgivelig mot oppvarmingsband og folk generelt, pluss at han dukker opp timesvis etter at konstertstart egentlig skulle vært.

Hvis vi går tilbake til lyse stemmer, som mange ikke klarer å høre på radioen har vi også norske Lukestar med Truls Heggero som er vokalist og gitarist. Hans falsettstemme kan irritere mange. Ikke så ulik er Jónssi fra Sigur Rós, som også synger i falsett mye av tiden. Sistnevnte kunne jeg ikke forestille meg at noen ville mislike – Sigur Rós liksom! Familien min ble allikevel skeptisk når jeg satte det på i stua. Jeg var sjokkert, men innså at det fins folk som misliker Sigur Rós også. Kanskje er det for sært, og kanskje vokalen kan være litt vanskelig å sette pris på?

The Mars Volta har ikke bare spesiell musikk og mye instrumentaldeler som man mistenker at «her MÅ de ha tatt syre for å finne på noe så far out», men vokalisten har også en meget spesiell stemme. Hvis du sjekker ut «With Twilight As My Guide» og hører på hele, noe jeg anbefaler, vil du finne ut om hans stemme er likbar eller ikke. Det er imidlertid obligatorisk å høre på minst de tre første minuttene.

Billy Corgan i Smashing Pumpkins er han som ikke har hår på hodet

Andre spesielle stemmer? Du har jo Jonas Bjerre fra Mew, Thom Yorke fra Radiohead kanskje, Billy Corgan i Smashing Pumpkins og Susanne Sundfør har definitivt en særegen stemme, men passer kanskje ikke inn i listen siden de fleste liker henne? The Tallest Man On Earth er et enmannsprosjekt med og av svensken Kristian Matsson, som enkelt kan sammenlignes med Bob Dylan, som allerede er nevnt. Norske Team Me er også et band man elsker eller hater, mye på grunn av vokalistens spesielle stemmebruk. Hvis du vil sjekke ut en annen norsk vokalist, som til motsetning av de fleste som folk blir irriterte av, som har lyse stemmer, er vokalisten i progrockbandet Thule fra Honningsvåg. Hør på sangen «Tægn» av Thule på Spotify. Vokalisten har en mørk og dyster klang på stemmen sin, og selv om du muligens ikke vil like stemmen, så er den verdt å sjekke ut.

En vokalist jeg selv ikke klarer er Geddy Lee i Rush. Bandet har mange kule låter, med mange gode musikalske deler og muligens tilogmed gode tekster, men stemmen til Geddy Lee – den klarer jeg ikke ennå. Kanskje jeg klarer å ignorere skepsisen min om en stund, men for nå – ikke sjangs.

Listen over rare stemmer som kan både være snåle og likbare kunne vært syvtusen-åttehundreogfemtifire år lengre, men en sånn liste gidder ikke jeg å lage. Derfor spør jeg igjen: har du noen vokalister du liker som er for snåle eller sære for resten av vennekretsen din?

3

112

Jeg har alltid syntes at det har vært artig å oversette engelske sangtekster til norsk. Sangene mister meningen sin, og teksten fremstår ofte som mer banal enn først antatt. Wyclef Jean og Mary J. Blige sin «911» tror jeg passer meget bra til å oversettes. Hør på sangen samtidig som du leser oversettelsen her.

112

[Wyclef]
Jo, skjer, dette er Wyclef med Mary J.
Jeg serenader jentene med den akustiske gitaren min
Skjønner du hva jeg sier?
Jo, karer har dere trøbbel med jentene?
Jeg vil at dere skal skru ned lysene
Trekk jenta di inntil deg
Jeg vil at du skal synge dette til henne

Hvis døden kommer etter meg i natt, jente
Vil jeg at du skal vite at jeg elsket deg
Og uansett hvor tøff [jeg er] så ville jeg ikke turt
Bare for deg ville jeg vise mine tårer
Så fortell politiet at jeg ikke er hjemme i natt
Å tulle rundt med deg kommer til å ta livet av meg
Men når jeg ser inn i øynene dine
(Mann) Du er verdt det offeret
Hvis dette den typen kjærlighet som moren min brukte å advare meg mot
Mann, jeg er i trøbbel
Jeg er i skikkelig trøbbel
Hvis dette er den typen kjærlighet som gamlingene brukte å advare meg mot
Mann, jeg er i trøbbel
Jeg er i skikkelig trøbbel
Jeg trenger at dere alle gjør meg en tjeneste

Kan noen være så snill å ringe 112 (ta opp telefonen jo)
Fortell dem at jeg har blitt skutt ned
og kulen, i mitt hjerte
Og den trenger gjennom sjelen min (Jeg mister blod jo)
Kjenner at kroppen min blir kald
Kan noen være så snill å ringe 112 (ta opp telefonen jo)
Den mistenkte er 154,94 [cm]
og hun skøyt meg gjennom sjelen min
Kjenner at kroppen min blir kald

[Mary J. Blige]
Så kald
Noen ganger føler jeg meg som en fange
Jeg tror jeg er fanget her for en stund ja ja
(men jeg er alltid her med deg jente)
Og hvert eneste åndedrag som jeg kjemper for å ta
Er like harde som disse fire veggene jeg vil knuse
Jeg fortalte politiet at du ikke var her i natt
Å tulle rundt med meg kommer til å ta livet av deg
Å ja, ja
Men hver eneste gang jeg ser inn i øynene dine
Da er det verdt det offeret

[Wyclef]
Hvis dette er den type kjærlighet som mora di brukte å advare deg mot
Mary, da er du i trøbbel (Jeg er i skikkelig trøbbel)
Du er i skikkelig trøbbel (Gud vet at jeg er i trøbbel)
Hvis dette er den typen kjærlighet som gamlingene brukte å advare meg mot
(Hver dag hver natt) jeg er i skikkelig trøbbel (jeg er i skikkelig trøbbel)
Jeg er i skikkelig trøbbel
Har du noe å si, jente?

[Mary J. Blige]
Kan noen være så snill å ringe 112, ja ja (ta opp telefonen jo)
Fortell dem at jeg har blitt skutt ned (Fortell at jeg akkurat ble skutt ned)
Og den trenger gjennom sjelen min (Jeg mister blod jo)
Kjenner at kroppen min blir kald (så kald, så kald)

[Wyclef]
Kan noen være så snill å ringe 112 (ta opp telefonen jo)
Den mistenkte er 154,94 [cm]
og hun skøyt meg gjennom sjelen min (og han skjøt meg gjennom hjertet mitt)
Kjenner at kroppen min blir kald
(Han brydde seg ikke, han uroet seg ikke, han lurte ikke)

Wyclef og Mary J. Blige
Jeg føler deg jente
Jeg forstår

[Mary J. Blige]
Og du gjør, det du gjør, ville du gjort det
og gjort det og gjort det og gjort det for meg…

Fantastisk lyrikk, ja? Si gjerne ifra hvis du har noen forslag til forbedringer på oversettelsen min.

Wyclef Jean bruker forresten akustisk gitar med kabel direkte inn i miksepulten og har ikke brukt mikrofon for å oppmikke gitaren. Derav den kjedelige gitarlyden. Slikt anses av mange lydteknikere som fyfy i studiosammenhenger.

2

Smurfehits

Når folk hører ordet: Smurf, tenker de ofte på Smurfene og deres Smurfehits volum 1 til 10. Disse låtsamlingene inneholder coverlåter, med nyskrevne tekster og vokal som er pitchet opp. Det høres særs irriterende ut, og jeg vet om flere foreldre, særlig fedre, som hater disse vesnene. De er nesten alltid forbundet med noe negativt. Da den svenske musikkanmelderen Markus Larsson skulle anmelde Alexander Rybaks debutalbum for Aftonbladet sa han at musikken hørtes ut som Smurfene som hadde lært seg å spille fiolin. Trond Viggo Torgersen har uttrykt sin frustrasjon over Smurfene med å lage denne sangen. Klikker du i vinkel hver gang du hører en smurfesang?

Smurfene er egentlig en tegneserie skapt av Pierre Culliford (undertegnet Peyo) fra Belgia. Tegnestilen kan minne om franske/belgiske serier som Lucky Luke, Asterix og Sprint. Det kom også en amerikanisert 3D-film om Smurfene i 2011, der de går seg vill i New York og må finne veien hjem før den onde trollmannen Gargamel fanger de. Jeg har aldri lest tegneserien om Smurfene eller sett filmen og skal derfor ikke dømme noen av dem. Smurfehitsene deres derimot, de kan jeg slakte som jeg vil.

Første gang Smurfene kom til Norge var i 1978. Da hadde en Paul Karlsen vært i Holland og fått med seg en smurfesingel. Tillatelsen om å utgi Smurfene i Norge ble gitt, og Geir Børresen ble hentet inn som smurfegeneral. Ole Sørlie var produsent den gang, og spilte inn vokalen på lav hastighet. Når du skrur opp farten igjen høres vokalen ut som om den er pitchet opp. Vibratoen høres da veldig kjapp ut, og det er sannsynlig at det er derfor at Aftonbladets anmelder sammenlignet Rybak med Smurfene. Han har jo tross alt også en veldig kjappm og muligens irriterende vibrato på stemmen sin.

Mange ble også på 70-tallet irriterte over Smurfene, og mange reaksjoner og aksjoner ble iverksatt. Det var blant annet 48 samfunnslærere som skrev til Stortinget med ønske om å få Smurfene forbudt. Smurfene solgte 250.000 plater, og ble belønnet med 5 gullplater. Produsent Ole Sørlie trodde imidlertid at Smurfene hadde vært den indirekte årsaken til at det ikke ble utdelt Spellemannspris i kategorien barneplate.

Selv har jeg opplevd Smurfenes «second coming». På 90-tallet blusset smurfeviruset opp igjen.

For litt siden var jeg på leit etter gamle CDer, og jeg fant mye bra fra 90-tallet, som Fugees, Wyclef Jean, D12 og Busta Rhymes – altså mye bra hip-hop, med gode rappere og tekster med tyngde i, og ikke bitches n’ cash, som det ofte gjør nåtildags (ja, jeg er blitt gammel. Er jo tross alt født i et annet årtusen). Jeg fant også musikk av, etter min smak, dårligere kvalitet. Jeg fant Madonna sitt album Music, som forøvrig sikkert ikke er hennes verste, et par McMusic-samleplater og såklart: Smurfene – Smurfehits 3.

Nysgerrig som jeg var åpnet jeg såklart opp jewel-casen og dro ut heftet. På den siste siden i heftet står det at sangene var produsert, innspilt og mikset av Party Pelle, i Arcade Studio i mai og juni, 1997. At Pelle ikke fremstår med fullt navn forstår jeg godt. Det er på den ene siden stas å ha navnet sitt på noe som selger godt og har god suksess, men på den andre siden så er det ikke så mange i musikkmiljøet som tar deg seriøst hvis du har laget dårlige instrumentalversjoner av tidens hitlåter og pitchet opp tulletekstvokal på dem.

Instrumentalenes dårlige kvalitet kan skyldes at Party Pelle måtte produsere mange forskjellige låter, med forskjellige stiluttrykk, på kort tid, med få ekte musikere. Han har nok brukt mye software og trommemaskiner og tatt mange billige snarveier, som gjør at det låter billig også. Plateselskapet har sikkert heller ikke vært for kresne med kvaliteten, ettersom målgruppen heller ikke er kresne på det med kvalitetproduksjon av musikk. Så lenge de får høre noen med irriterende lys stemme, med morsomme tekster, er de vel fornøyde.

Spor 7. på Smurfehits 3* er en cover av The Kids sin: «Forelska i Lærer’n», med den nye tittelen: «Forelska om Sommer’n». Denne høres helt forferdelig ut. Det smerter å høre smurfeversjonen, og de klarer å gjøre The Kids sin låt enda flauere. Smurfetekstens forfatter har ikke vært like lur med å finne et pseudonym, så her står det svart på hvitt at det er Britt Viberg som er den skyldige. Om det har skadet hennes karriere er jeg ikke like sikker på derimot. Søker du opp navnet hennes på Google, finner du fort ut om hvilke plater hun har deltatt på (sjekk ut Rockheim sin Rockipedia) og på Facebookprofilen hennes ser man at hun er venn med blant annet Elisabeth Andreassen, som også er kjent som Bettan. Hun er utvilsomt mest kjent som vinner av Melodi Grand Prix i 1985, der hun sammen med Hanne Krogh utgjorde Bobbysocks, som sang låta «La Det Swinge». Hun har også gitt ut en haug med både samarbeidsplater og soloplater. Ville det vært utrolig feil av meg å si at Bettan kanskje ligger på den litt mer harry siden av Musikknorge? Sammen med Plumbo og alle dansebandene?

Britt Viberg har nemlig også deltatt på mange dansebandplater som tekstforfatter, og såklart på flere av platene til Elisabeth Andreassen. Det skal være sagt at jeg ikke prøver å bevise Britt Vibergs manglende kredibilitet, jeg bare sier at hvis det er et miljø som ikke bryr seg om du har skrevet tekster til en smurfehit eller tyve, så er det det såkalte harrymusikk-miljøet. Party Pelle hadde kanskje også en karriere utenfor dette miljøet også, og ville derfor ikke svekke navnet sitt, og miste kredibilitet for «de kule gutta».

Kredibilitet kan være så viktig for en produsent/lydteknikers jobb. De navnene som står etter ens eget navn i parantes, er de viktige navnene. Jo større og jo mer suksess disse artistene har hatt, jo bedre. Hvis disse artistene igjen har kredibilitet og respekt hos resten av musikkeliten, så øker sjansene dine for at ditt neste oppdrag er med en virkelig stor artist. Party Pelle så kanskje Smurfehits som en mulighet til å tjene litt raske penger, sånn at han kunne fortsette jakten på drømmen sin om å jobbe med de store, samtidig som han ikke ville at det skulle hindre kredibiliteten hans i å vokse.

I min søken etter gamle plater fra nittitallet, fant jeg også Pras sin singel «Ghetto Supastar». På nittitallet inneholdt singlene ofte instrumentalversjoner av singlene, og på Ghetto Supastar har de tilogmed lagt til acapellaversjonen. Altså kun vokal! Dette var jo perfekt for meg når jeg skulle vise et eksempel på hvordan man lett kan smurfe opp en låt. Jeg pitchet opp vokalen, og slik høres det ut:

Hva syns du? Fint? Dette er ikke gjort i ekte Smurfeånd, ettersom jeg ikke har laget ny tekst og spilt det inn i halvt tempo. Du hører også forskjellen i den dårligere kvaliteten når jeg bare har pitchet opp vokal som er spilt inn i vanlig tempo, og ikke gjort det på den ordentlige måten. Jeg hadde dessverre ikke tålmodighet til å sløse bort tiden min på å lage en skikkelig smurfecover.

Smurf out.

                                                                                                                              

*»Forelska Om Sommer’n» finnes også på Smurfeparty som spor nummer 9.

Gode og tvilsomme kilder:

Norgesglasset:

http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset_40/40/2935457.html

Rockipedia – Britt Viberg og Smurfene:

http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=48297

http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=133680

Abc nyheter: http://www.abcnyheter.no/kultur/musikk/090528/smurfehits

Wikipedia – Smurfene, Smurfhits og Elisabeth Andreassen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Smurfene

http://sv.wikipedia.org/wiki/Smurfhits

http://en.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Andreassen

0

B-b-b-b-blogg!

På denne bloggen skal jeg skrive om musikk og lydteknikk.

Jeg har holdt på med innspilling og miksing av musikk siden jeg var 13 år på hobbybasis, og har de siste par årene tatt det mer og mer seriøst. Jeg har spilt el-gitar på treårig musikklinje på videregående skole i Alta. Skoleåret 2011-2012 gikk jeg på Trøndertun Folkehøgskole i Melhus på lydlinja der. Fra høsten 2012 begynner jeg på Lydproduksjon: Musikkproduksjon på NISS i Oslo. Jeg er glad i såkalt prog, men tror selv at jeg har en stor bredde i musikksmaken utover dette også. Noen artister jeg liker (i alfabetisk rekkefølge):

3 (Three)
22
Coheed & Cambria
D12
Foo Fighters
Fugees
Gojira
Heroes & Zeros
Hodgy Beats
In Flames
KoRn
Kråkesølv
Lamb of God
Led Zeppelin
Lukestar
Machine Head
Mark Knopfler
Mastodon
Metallica
Mew
Muse
Oceansize
OFWGKTA
Okkervil River
Opeth
Pain of Salvation
Petter Carlsen
Porcupine Tree
Queen
Radiohead
Sigur Rós
Steven Wilson
Susanne Sundfør
Team Me
Wyclef Jean

+ flere

Mange av disse har vært viktige for min lidenskap for musikk, men er artister som jeg ikke lengre hører så mye på. Flere av disse artistene kommer til å dukke opp på bloggen etterhvert, ettersom jeg har mange ting å si om produksjonene på disse platene, og liker mange av de virkelig godt.

Min Soundcloudside: soundcloud.com/Kollstrom