Smurfehits

Når folk hører ordet: Smurf, tenker de ofte på Smurfene og deres Smurfehits volum 1 til 10. Disse låtsamlingene inneholder coverlåter, med nyskrevne tekster og vokal som er pitchet opp. Det høres særs irriterende ut, og jeg vet om flere foreldre, særlig fedre, som hater disse vesnene. De er nesten alltid forbundet med noe negativt. Da den svenske musikkanmelderen Markus Larsson skulle anmelde Alexander Rybaks debutalbum for Aftonbladet sa han at musikken hørtes ut som Smurfene som hadde lært seg å spille fiolin. Trond Viggo Torgersen har uttrykt sin frustrasjon over Smurfene med å lage denne sangen. Klikker du i vinkel hver gang du hører en smurfesang?

Smurfene er egentlig en tegneserie skapt av Pierre Culliford (undertegnet Peyo) fra Belgia. Tegnestilen kan minne om franske/belgiske serier som Lucky Luke, Asterix og Sprint. Det kom også en amerikanisert 3D-film om Smurfene i 2011, der de går seg vill i New York og må finne veien hjem før den onde trollmannen Gargamel fanger de. Jeg har aldri lest tegneserien om Smurfene eller sett filmen og skal derfor ikke dømme noen av dem. Smurfehitsene deres derimot, de kan jeg slakte som jeg vil.

Første gang Smurfene kom til Norge var i 1978. Da hadde en Paul Karlsen vært i Holland og fått med seg en smurfesingel. Tillatelsen om å utgi Smurfene i Norge ble gitt, og Geir Børresen ble hentet inn som smurfegeneral. Ole Sørlie var produsent den gang, og spilte inn vokalen på lav hastighet. Når du skrur opp farten igjen høres vokalen ut som om den er pitchet opp. Vibratoen høres da veldig kjapp ut, og det er sannsynlig at det er derfor at Aftonbladets anmelder sammenlignet Rybak med Smurfene. Han har jo tross alt også en veldig kjappm og muligens irriterende vibrato på stemmen sin.

Mange ble også på 70-tallet irriterte over Smurfene, og mange reaksjoner og aksjoner ble iverksatt. Det var blant annet 48 samfunnslærere som skrev til Stortinget med ønske om å få Smurfene forbudt. Smurfene solgte 250.000 plater, og ble belønnet med 5 gullplater. Produsent Ole Sørlie trodde imidlertid at Smurfene hadde vært den indirekte årsaken til at det ikke ble utdelt Spellemannspris i kategorien barneplate.

Selv har jeg opplevd Smurfenes «second coming». På 90-tallet blusset smurfeviruset opp igjen.

For litt siden var jeg på leit etter gamle CDer, og jeg fant mye bra fra 90-tallet, som Fugees, Wyclef Jean, D12 og Busta Rhymes – altså mye bra hip-hop, med gode rappere og tekster med tyngde i, og ikke bitches n’ cash, som det ofte gjør nåtildags (ja, jeg er blitt gammel. Er jo tross alt født i et annet årtusen). Jeg fant også musikk av, etter min smak, dårligere kvalitet. Jeg fant Madonna sitt album Music, som forøvrig sikkert ikke er hennes verste, et par McMusic-samleplater og såklart: Smurfene – Smurfehits 3.

Nysgerrig som jeg var åpnet jeg såklart opp jewel-casen og dro ut heftet. På den siste siden i heftet står det at sangene var produsert, innspilt og mikset av Party Pelle, i Arcade Studio i mai og juni, 1997. At Pelle ikke fremstår med fullt navn forstår jeg godt. Det er på den ene siden stas å ha navnet sitt på noe som selger godt og har god suksess, men på den andre siden så er det ikke så mange i musikkmiljøet som tar deg seriøst hvis du har laget dårlige instrumentalversjoner av tidens hitlåter og pitchet opp tulletekstvokal på dem.

Instrumentalenes dårlige kvalitet kan skyldes at Party Pelle måtte produsere mange forskjellige låter, med forskjellige stiluttrykk, på kort tid, med få ekte musikere. Han har nok brukt mye software og trommemaskiner og tatt mange billige snarveier, som gjør at det låter billig også. Plateselskapet har sikkert heller ikke vært for kresne med kvaliteten, ettersom målgruppen heller ikke er kresne på det med kvalitetproduksjon av musikk. Så lenge de får høre noen med irriterende lys stemme, med morsomme tekster, er de vel fornøyde.

Spor 7. på Smurfehits 3* er en cover av The Kids sin: «Forelska i Lærer’n», med den nye tittelen: «Forelska om Sommer’n». Denne høres helt forferdelig ut. Det smerter å høre smurfeversjonen, og de klarer å gjøre The Kids sin låt enda flauere. Smurfetekstens forfatter har ikke vært like lur med å finne et pseudonym, så her står det svart på hvitt at det er Britt Viberg som er den skyldige. Om det har skadet hennes karriere er jeg ikke like sikker på derimot. Søker du opp navnet hennes på Google, finner du fort ut om hvilke plater hun har deltatt på (sjekk ut Rockheim sin Rockipedia) og på Facebookprofilen hennes ser man at hun er venn med blant annet Elisabeth Andreassen, som også er kjent som Bettan. Hun er utvilsomt mest kjent som vinner av Melodi Grand Prix i 1985, der hun sammen med Hanne Krogh utgjorde Bobbysocks, som sang låta «La Det Swinge». Hun har også gitt ut en haug med både samarbeidsplater og soloplater. Ville det vært utrolig feil av meg å si at Bettan kanskje ligger på den litt mer harry siden av Musikknorge? Sammen med Plumbo og alle dansebandene?

Britt Viberg har nemlig også deltatt på mange dansebandplater som tekstforfatter, og såklart på flere av platene til Elisabeth Andreassen. Det skal være sagt at jeg ikke prøver å bevise Britt Vibergs manglende kredibilitet, jeg bare sier at hvis det er et miljø som ikke bryr seg om du har skrevet tekster til en smurfehit eller tyve, så er det det såkalte harrymusikk-miljøet. Party Pelle hadde kanskje også en karriere utenfor dette miljøet også, og ville derfor ikke svekke navnet sitt, og miste kredibilitet for «de kule gutta».

Kredibilitet kan være så viktig for en produsent/lydteknikers jobb. De navnene som står etter ens eget navn i parantes, er de viktige navnene. Jo større og jo mer suksess disse artistene har hatt, jo bedre. Hvis disse artistene igjen har kredibilitet og respekt hos resten av musikkeliten, så øker sjansene dine for at ditt neste oppdrag er med en virkelig stor artist. Party Pelle så kanskje Smurfehits som en mulighet til å tjene litt raske penger, sånn at han kunne fortsette jakten på drømmen sin om å jobbe med de store, samtidig som han ikke ville at det skulle hindre kredibiliteten hans i å vokse.

I min søken etter gamle plater fra nittitallet, fant jeg også Pras sin singel «Ghetto Supastar». På nittitallet inneholdt singlene ofte instrumentalversjoner av singlene, og på Ghetto Supastar har de tilogmed lagt til acapellaversjonen. Altså kun vokal! Dette var jo perfekt for meg når jeg skulle vise et eksempel på hvordan man lett kan smurfe opp en låt. Jeg pitchet opp vokalen, og slik høres det ut:

Hva syns du? Fint? Dette er ikke gjort i ekte Smurfeånd, ettersom jeg ikke har laget ny tekst og spilt det inn i halvt tempo. Du hører også forskjellen i den dårligere kvaliteten når jeg bare har pitchet opp vokal som er spilt inn i vanlig tempo, og ikke gjort det på den ordentlige måten. Jeg hadde dessverre ikke tålmodighet til å sløse bort tiden min på å lage en skikkelig smurfecover.

Smurf out.

                                                                                                                              

*»Forelska Om Sommer’n» finnes også på Smurfeparty som spor nummer 9.

Gode og tvilsomme kilder:

Norgesglasset:

http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset_40/40/2935457.html

Rockipedia – Britt Viberg og Smurfene:

http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=48297

http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=133680

Abc nyheter: http://www.abcnyheter.no/kultur/musikk/090528/smurfehits

Wikipedia – Smurfene, Smurfhits og Elisabeth Andreassen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Smurfene

http://sv.wikipedia.org/wiki/Smurfhits

http://en.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Andreassen

2 thoughts on “Smurfehits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s