Miksing – en liten innføring

Hva er en miks? Spørsmålet og dette innlegget er ikke ment som å prate babyspråk til voksne folk, for de fleste musikkinteresserte er opplyste om musikkens tilblivelse. Dette sannsynligvis på grunn av veksten av DVDer som følger med albumutgivelser, for å få folk til å fortsatt kjøpe CDer. I mange år nå har jeg hatt som policy at jeg kun skal kjøpe CDer hvis det følger med noe ekstra, gjerne en DVD med making of-dokumentarer eller lignende. På grunn av disse forskjellige ekstramaterialene som følger med, har mange lært hvordan prosessen å skrive, spille inn og ferdigstille en plate er. De fleste vet altså hva forskjellen på en producer (produsent på norsk kan være litt misvisende) og en mikser er og vet at en mikser ikke bare stiller lydnivåer i forskjell til hverandre. Det ikke alle vet er hva man gjør i en miks, når man har alle de ferdige opptakene, ei heller hvordan ting låter før de har blitt mikset eller hva plug-ins faktisk gjør. Derfor tenkte jeg at jeg skulle, med eksempler, forklare og vise litt hva man gjør i mikseprosessen.

Eksempelet jeg skal bruke er en demo jeg holder på med, av ei låt som keyboardist Jørgen Andersen har skrevet til bandet vårt Vor. For godt over et år siden spilte vi noe keyboardgreier han fant på der og da. Jeg la på litt dårlige trommer programmert i Reason og vi gjorde ikke noe mer med den. Det skal sies at vi bodde ute i skogen i perioden vi spilte inn dette. Ikke døm om det låter litt rart. Førsteutkastet lyder som sådan:

I sommer fant jeg ut at jeg skulle arrangere låta for band. Siden resten av bandet inkludert trommis bor milevis fra meg, måtte jeg bruke endel softwareinstrumenter. Symbalene til trommene er software, men skarp og basstromme er egne samples jeg har hentet fra andre opptak jeg har gjort. Ettersom jeg har brukt trommer fra andre opptak, måtte jeg kutte slagene veldig kjapt for å ikke få så mye annet med. Hvis jeg ikke hadde kuttet skarpen rett etter slaget, så ville jeg fått med meg hihat fra en annen sang, som bare ville distrahert. Det som er baksiden med å gjøre det sånn, er at den naturlige klangen (klang som i reverb) fra skarptrommen blir kuttet av, og skarpslaget blir veldig kort og urealistisk. Det samme gjelder basstromma. Det hørtes slik ut:

Selv om jeg har brukt ekte trommer som samples, høres det ikke særlig realistisk ut. Derfor måtte jeg bruke en reverb plug-in. Sammen med EQ og kompresjon er reverb et av de viktigste mikseverktøyene. Etter at jeg satt på reverb (og litt EQ og kompresjon) ble resultatet slik:

Det høres ikke veldig realistisk nå heller for seg selv, ingen plug-ins høres ut som ekte romklang, men det er absolutt en forbedring fra utgangspunktet, og noe man ikke tenker på i den ferdige miksen, i sammenheng med resten.

Selv om reverb/romklang kan være fint er det likevel feil ende å starte i å begynne med det når man skal mikse. Det viktigste verktøyet man har og det man begynner med i en miks er EQ. En equalizer-plug-in er lik den equalizeren du har på stereoanlegget ditt, på mp3-spilleren din eller hvor det måtte være. Forskjellen er bare at man kan være mer nøyaktig i en plug-in, pluss at den ofte har et par ekstrafunksjoner og rett og slett låter bedre.

Den equalizeren som følger med ProTools ser sånn ut. Der det står input ser du en Ø, som hvis man trykker inn den snur fasen på det som kommer inn. Der det står HPF har du et HiPassFilter. HiPass betyr at du lar de høye frekvensene slippe forbi. Altså det tar vekk lave bassfrekvenser. Du bruker parametrene til å bestemme hvor langt opp du vil ha basskuttet og bestemme hvor bratt kurven skal være. Jeg har den bratteste på bildet. LPF er såklart LoPassFilter, som er det samme som et HiPassFilter, men det er i den andre enden. Under ser du de andre bandene man kan bruke, der man kan endre Q-verdi, frekvens og antall dB man vil ta vekk eller forsterke. Du ser her at jeg mislikte noe av det som var i området i 600 hertz på gitaren, så jeg tok vekk ikke altfor drøye 4 dB. Det som er det viktigste som er gjort her er ikke fire dB vekk fra 600 Hz, men hipassfilteret jeg satt ganske nådeløst helt opp til 206 Hz. Før jeg gjorde det hørtes det sånn ut:

Etter at jeg hadde satt på EQ-en hørtes det slik ut:

Den akustiske gitaren i refrenget er ikke i hovedfokus, den er bare der for å få litt definisjon og understreke hva den elektriske gitaren gjør rytmisk. All den bassen som jeg har tatt bort er bare i veien for bassen og basstromma, selv om det hadde hørtes finere ut med litt mer bass om jeg bare skulle hatt akustisk gitar der . Når jeg har tatt vekk bassfrekvenser fra den akustiske gitaren er det mer plass til det som faktisk skal være bassete.

Neste plug-in i kjeden er en dynamisk kompressor. Å komprimere musikk er generelt fyfy, men en kompressor man bruker som plug-in for å komprimere spor er ikke det samme som prosessen å komprimere filer sånn at de tar mindre plass (som jeg har gjort med de opplastede lydopptakene her på bloggen. De to siste lydfilene er særlig forringet, der hører man klart og tydelig at bl. a. den akustiske gitaren har tapt mye på veien fra original miks til komprimert opplastet fil på SoundCloud). Kompressorer forringer ikke lydkvaliteten ved å gjøre den mindre, den har en annen funksjon. Det skal imidlertid være sagt at man kan med kompresjon forringe lydkvaliteten hvis man overdriver, akkurat som man kan gjøre det hvis man bruker EQ eller reverb overdrevent. Alt med måte som man sier. Kompresjon er også det kanskje mest avanserte konseptet innen miksing å forklare, og ikke så langt fra konseptet om limiting. Man bruker begge deler i mastering, og i den delen av masteringprosessen der man skal pushe volumet høyere er det limiteren som gjelder. Forferdelige bruksområder av limitere er på TV-reklamer. De fleste av oss har merket at lydnivået på TV-en skyter i været med en gang det er reklamepause. Dette er så klart grenseløst irriterende, ettersom jeg må finne fjernkontrollen fort og skru av lyden.

Jeg skal prøve å forklare uten å bli for teknisk, og hvordan jeg selv opplever kompresjon og limiting. En limiter er egentlig en kompressor med høyere ratio – en slags nådeløs kompressor. Limiteren dytter all lyden opp til et bestemt nivå, og når lydkilden går over det nivået bremser limiteren og nekter volumet å gå opp. Hvis du har hørt på endel live-DVDer har du kanskje lagt merke til at det er like høyt volumnivå i den ene delen av sangen der det kun er en gitar som spiller, som når resten av bandet kommer inn. Gitaren blir skrudd ned for å få plass til resten av instrumentene. Dette skjer fordi man har skrudd limiteren til å pushe volumet for mye. Hvis man ikke hadde gjort det, så hadde gitaren i begynnelsen vært lavere ved samme volum på din private lydkontroll, og volumet hadde steget når resten av bandet kom inn, ikke vært det samme som før. Da oppleves det som om gitaren ikke skrus ned, at det holdes på samme nivå som det var når gitaren spilte selv. Kompressoren får som oftest skylden for lite dynamikk i musikk, men som oftest er det en limiter med drøye innstillinger som er skurken.

Kompresjon er imidlertid ikke bare negativt. Hvis du noen gang har hørt en altfor dynamisk vokalist, uten kompresjon, så ville du blitt irritert over at du ikke hadde fått med deg halvparten av det vokalisten sang. Når sangere synger ujevnt, som de jo gjør, kommer peaken alltid til å være for høy for resten av miksen din og ødelegge volumbalansen. Det laveste nivået vil være for lavt og det høyeste vil være for høyt. En dynamisk kompressor presser så og så mye ned på peaker, sånn at man kan skru opp volumet på sporet, sånn at volumet blir jevnere. Det som er så fint med at man kan bruke kompressoren til dette er at man kan få en dynamisk opptreden fra en vokalist, men samtidig få volumnivået jevnere. Kompressoren ødelegger ikke nødvendigvis dynamikken, man kan fortsatt høre at noen synger svakere og sterkere. Det samme gjelder trommer og særlig skarptromme. En trommis kan ghoste og spille dynamisk, noe man hører på klangen i slaget og røffheten i lyden på trommen etter hvor hardt hun spiller, samtidig som man kan bruke en kompressor til å gjøre volumnivået jevnere sånn at man faktisk får alle slagene og detaljene i et tilfredsstillende volumnivå. Et godt tips hvis man vil være sikker på at man får et jevnt signal og beholder dynamikken, er å duplisere et spor og komprimere den ene kopien relativt hardt og la den andre være urørt. Det beste fra to verdener: dynamikk og jevnhet. Er jevnhet et ord? Det finnes sikkert et bra synonym. Komprimerer man for drøyt vil man få kjedelige, flate mikser.

Kompressorer kan forøvrig også brukes til andre ting enn å jevne ut et spor. Man kan skape visse effekter og også stille inn kompressoren til å for eksempel få mer snap. For å få ordentlig dask i skarp og basstromme (i for eksempel hard rock eller metal) er det kompresjon som gjelder. Gjerne ett spor uten og ett med kompresjon.

Hvis du vil lese en bra og ganske nøye innføring om kompresjon, kan du klikke på denne lenken. Mange gode meninger og tanker om kompresjon og overkompresjon.

Hva slags andre mikseverktøy bruker man da? I nærheten av kompresjon og limitingland har man jo de-essere, som komprimerer s-er, sånn at de ikke skal være for gjennomtrengende. Bruker man for mye vil det høres ut som om vokalisten lesper litt. Jeg har hørt et par låter der mikseren garantert ikke har brukt en de-esser, hvor det utvilsomt burde vært brukt en. I samme region har man også noise-gaten, som slår av sporet helt når innvolumet er under et gitt nivå. Dette kan være fint når for eksempel tammene på et trommesett ikke blir brukt hele tiden. Da er det jo ikke vits at tammene skal få masse annet uønsket støy inn i mikrofonene sine. Gaten åpner seg først når sporet får et så og så høyt nivå inn. Særlig praktisk og nesten nødvendig live.

Det fins en haug med forskjellige effekter og verktøy man kan bruke i en miks; delay, pitchkorrigering og distortion er noen av dem.

De viktigste er fortsatt (i prioritert rekkefølge): EQ, kompresjon og klang (reverb).

Demoen min FØR jeg mikset den:

Demoen etter at jeg har mikset litt på den (størst merkbar forskjell i refrenget):

Alle filene er dessverre blitt komprimert på den måten man komprimerer filer på, altså lydkvaliteten er forringet til fordel for at den skal ta lite plass. Særlig merkbart på de miksene med fullt band. Noen som vet om en nettside der man kan laste opp musikken sin, som ikke ødelegger fila di helt? Si gjerne ifra.

Lydkvalitet, mastring, overlimiting/skvising, kompresjon (plug-in), filkomprimering og musikkformat er noen ting jeg skal snakke om i fremtidige innlegg, som er ganske relatert til dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s