0

En hard sesong – Nordstrand Basketball Club

Sakset fra NBC sine nettsider: http://nordstrand.basket.no/

Det er alltid morsomt å lese historien til norske basketklubber. Det blir aldri helt A4. Basketball har her til lands vært veldig varierende i popularitet og kvalitet. Ting skjer fort, og endrer seg fort.

Dagens fun-fact likte jeg veldig godt, fordi det, for meg, fremsto som et klassisk eksempel på hva som kan skje i norsk basketball. Dagens fun-fact kommer fra historieboka til Nordstrand Basketball Club.

Før sesongen 79/80 sluttet alle medlemmene på herrenes seniorlag, etter nedrykk fra hovedserien. Dessverre for klubbens juniorspillere, som kunne hadde to års spilleerfaring, var et lag meldt på i 2. divisjon. For de unge spillerne ble det en hard sesong, med tap som 6-192 og 42-208.

For noen usympatiske mostandere! Resultater som det der grenser til usportslighet. Om den usportsligheten kommer fra den forrige sesongens spillere som sluttet og lot juniorspillerne i stikken, eller om den kom fra motstanderne i 2. divisjon – det skal være usagt.

0

Musikkhøsten 2013

I fjor skreiv jeg et innlegg hvor jeg omtale den såkalte PLATEhøsten. Nå som folk hører mindre og mindre på plater – hele album – er det kanskje mer korrekt å prate om MUSIKKhøsten?

Først ut: Grand Theft Auto V sitt soundtrack (+ score). Mange av dere, eller mange av de dere kjenner sitter i disse tider og spiller det nye GTA-spillet, som med et rekordhøyt budsjett på 265 millioner dollar, har vært årets kanskje mest etterlengtede spill. Med et kjempestort areale å boltre seg på og fokus på historie og gode dialoger/dialogprestasjoner viser spillutviklerne at de er villige til å gjøre alt for å gjøre spillet til det beste mulig, det er ikke bare blitt spyttet inn masse penger for å lage den beste grafikken.

Soundtracket til et GTA-spill er også så klart av høyeste kvalitet. Som vanlig er soundtracket groovy, gangster og porno så det holder (to av mine favoritter er Wavves sin låt «Nine Is God» og The Chain Gang of 1974 med «Sleepwalking»). Sjekk det ut!

For de av dere som er ute etter prog, men ble litt skuffet av Dream Theater sitt selvtitulerte album, og kanskje syns at det albumet ble hakket for cheesy; sjekk ut Haken og albumet deres The Mountain. Hvis du skal høre på prog-prog vil det alltid være litt cheesy, men om du blir kvalm av tekstlinjer som «Clever like an angel in disguise», og er på leting etter noe annet så er definitivt Haken et alternativ verdt å sjekke ut. Der er det lite engler i forkledning.

Elvis Costello & The RootsAt Elvis Costello og The Roots skulle lage et album ilag har gått meg hus forbi. Det har de altså gjort. Elvis Costello var nettopp i Norge og spilte konserter i både Trondheim, Bergen, Elverum og Bodø.

Bandet RDGLDGRN hadde ingen trommis når de skulle i studio og spille inn albumet sitt med produsent Kevin Augunas. Heldigvis var Dave Grohl gira på den jobben etter at Augunas sendte ham en mail med en låt. Ta en lytt og i sjekk i det minste ut «Power Ups».

Drake sitt nyeutkommede album er et veldig bra produsert album. Det er forfriskende å høre rap der beaten utvikler seg skikkelig – er litt progressiv – i løpet av en låt, og ikke bare går ut i det uendelige. Når det kommer til interessant sampling og bra utførelse av dette er Nothing Was The Same et bra eksempel. Greier man det, som Drake og CO har gjort, så er sjansen stor for at mange kommer til å like produktet, og ikke bare de av de(re) som svelger alt av Drøvtygge-Pop.

En musikkhøst trenger forsåvidt ikke å kun handle om nye utgivelser, men også høstfestivaler eller konserter generelt. Kanskje noen har hatt en bra opplevelse med en musikal (Annie går på Folketeateret i Oslo i disse dager), eller vært på en skikkelig syre kunstutstilling med spesiell lydinstallasjon.

Jeg er forresten interessert i å høre om noen vet om noen kunstutstillinger som har lyd som en sentral del av utstillingen. Rop ut om du vet noe! Jeg er også nysgjerrig på hva din musikkhøst består av, og hvilke album/konserter/opplevelser du har opplevd som stemningsskapende for din høst.

1

Statsledere og mikrofoner

Statsledere – presidenter, statsministre, diktatorer, kanslere – litt elsket, mest hatet. Personer med svimlende høye lønninger, og med lyving som hovedarbeidsoppgave. Hva er det første en statsleder trenger for å servere en nasjon eller en hel verden med nye/gamle løgner? En mikrofon, så klart! Ovenfor ser dere Barack Obama avbildet med to stykk Shure SM57, med hver sin Shure A2WS vindhette. Akkurat denne kombinasjonen er veldig vanlig for stillestående podietalere, men som vi snart skal se finnes det andre muligheter for å forsterke statslederstemmer.

Ute på kanten ser vi blant annet en Sennheiser MD 421

Irans president Hassan Rouhani burde få seg en sponsoravtale med en mikrofonprodusent. Se på det bildet der! Jeg ser allerede for meg hvordan TV-reklamen kan være; Rouhani tar seg en avslappende svømmetur i mikrofonbassenget sitt, og mens han tar et par ryggsvømmetak sier han med et smil om munnen: «[insert microphone manufacturer here] microphones are so relaxing. A swim in my microphone-pool every day makes it easier to do good things for the people of my country». Sannsynligheten for at han ville sagt replikken sin på persisk er vel større enn at han ville sagt den på engelsk. Dessuten: tror vi virkelig at amerikanske mikrofonprodusenter ville sponset den iranske presidenten?

På dette bildet lærer vi at Rouhani ikke bare liker å ta et par svømmetak i et basseng av mikrofoner, men han liker også å spise mikrofoner til lunsj. Her har lydteknikeren valgt å mikke opp bådde munnen til Rouhani, og skjegget hans – i stereo. Forslag til nytt kallenavn for Hassan Rouhani: Stereoskjegg. Mikrofonene som er avbildet her er litt mer mystiske enn SM57’ene til Obama. Den svarte mikrofonen i midten ser litt ut som en Electro-Voice RE50, mens de to på sidene ser ut som en avart av Beyerdynamic sin M 88.

Forbundskansler i Tyskland Angela Merkel er ikke som Shure-elskende Obama, eller som mikrofonbadende Rouhani. Hun foretrekker en eller to svanehals-mikrofoner, muligens med hyperkardioid karakteristikk. Du vil som oftest se en sånn type mikrofon hvis det er Angela Merkel som skal tale.

Satireavisen The Daily Currant skrev en veldig morsom tulleartikkel om Angela Merkel sitt siste besøk i USA. De rapporterer om den tyske forbundskansleren sin litt uheldige episode med en mikrofon hun oppdaget, i et møte med Barack Obama. Hun skulle spise en forrett da hun fant en skjult mikrofon inne i en laksekaviar-blini, som NSA hadde plassert der. En gjest på arrangement sa til The Daily Currant (link til artikkel):

«She was about to bite into the blini when she realized one of the eggs was beeping. I guess it was supposed to record her after Obama had gone.

«I think the Americans were counting on her not liking fish eggs, but it turns out she loves them. You’d think a spy agency would have known that.»

The Daily Currant prøver å påpeke at NSA er noen skikkelig inkompetente folk. Ikke bare lar de hemmelighetene sine slippe løs og flykte til Russland, men de gjemmer en skjult mikrofon i en kaviarblini. De kunne lært et og annet om mikrofonplassering (lydtekniker-pun intended).

I videoen over har CNN samlet noen av «åpen mikrofon»-flausene i politikerverdenen. I motsetning til The Daily Currant sin artikkel har disse episodene faktisk hendt. Slike situasjoner som det der har nok gitt mang en lydtekniker sparken. Å ikke være våken på jobb, og å glemme å mute kanaler som skal mutes er kanskje ikke bra for din nåværende karriere, men på en måte har du jo vært med på å fortelle verden hvordan politikerne egentlig er. Dessuten, hvis det står på CV’en din at du har vært lydtekniker for Det hvite hus eller lignende, så er sannsynligheten stor for at du får jobb uansett. Flere eksempler og videoer av politikere som dummer seg ut for åpen mikrofon kan du finne på The Guardian, som skrev en bra artikkel i 2011 om emnet.

Neste gang du ser en politiker på TV prate inn i en mikrofon kan du tenke: hvilken mikrofon er det der og hvorfor har den statslederen mikrofonen inne i munnen? Eller: hvorfor har de egentlig mikket opp pannen til Erna Solberg, øret til Jens Stoltenberg, slipset til Knut Arild Hareide og kjolen til Siv Jensen? Hvis du hører virkelig godt etter legger du kanskje merke til en kommentar som slettes ikke var ment for offentligheten. Ørene på stilk!