2

Everything counts in large amounts

Kunstnerisk fremstilling av Depeche Mode

Kunstnerisk fremstilling av Depeche Mode

Hva er ingrediensene i den perfekte poplåt?, spør du.

Emil, vær så snill, fortell oss hemmelighetene til suksess, ber du på dine knær.

O store orakel, opplys oss. Alt vi eier er ditt om du bare vil la oss få vite!, roper en hærskare av mennesker utenfor vinduet mitt.

Okei – de to siste der har åpenbart ikke rot i virkeligheten, men det første spørsmålet kunne vært uttalt i en samtale mellom to musikervenner. Ingen svar er korrekte så klart. Det finnes utvilsomt flere enn én måte å konstruere den «perfekte» poplåta på. Det må allikevel være lov å dele hva man selv ser etter i søken av den perfekte poplåt. Jeg vil gjøre oppmerksom på at «den perfekte poplåt» og en «hit» ikke er det samme.

Introen burde være dansbar, eller få meg til å ha lyst til å bevege meg. Den burde også helst ha et riff eller en melodi som er syngbar, og som jeg kommer til å nynne på andre gangen jeg hører låta. Versene handler om teksten. På versene skal man utbrodere og virkelig utdype va refrengets budskap egentlig er. På førsteverset setter man standarden, på andreverset varierer man i arrangementet og legger en liten twist på ting, mens man i det siste verset gjerne kommer til det dramatiske, tekstlige vendepunktet i novellen. NB: mange tror at verset burde være så dårlig som mulig for å få refrenget til å skinne; dette er feil. De aller største låtene i historien har hatt givende verspartier – det er kun middelmådige artister/band med lave ambisjoner som tror at folk kommer til å digge låta di fordi refrenget er så mye bedre enn verset. Ja, det må være en slags oppbygging til refrenget, men det er noe annet enn å lage verset så dritt som mulig. Når det er sagt så er det allikevel refrenget som er det viktigste, og det er refrenget som avgjør om du har en hit eller ikke.

Gjør hva faen du vil med bridgen, men refrenget…

«Everything Counts» av Depeche Mode er et veldig bra eksempel på ikke bare en gjennomført bra poplåt, men et utrolig bra konstruert refreng.

The grabbing hands
Grab all they can
All for themselves
After all

4 catchy linjer repetert to ganger før:

It’s a competitive world

En linje, som når jeg hører på den, føles direkte kjip. Jeg blir skuffet og er lei meg for at dette flotte refrenget har tatt slutt. Tilbake til den grå hverdagen, tenker jeg. Men SÅ:

Everything counts in large amounts

Jeg blir lurt til å tro at herligheten er over og gjør meg mentalt klar for et kjedeligere parti, men så blir jeg plutselig belønnet med den samme catchy melodien tidligere i refrengen, samt at selve kjernen og låttittelen åpenbarer seg. Jeg får vite at ikke bare teller alt, men at alt også teller i store mengder. FIFFIG! som vi sier på Flåklypatoppen.

0

Sportslige prestasjoner eller publikum?

Ja, hva skjedde egentlig i BLNO-sesongens ti første dager? Sesongen er offisielt i gang, og starten har inneholdt et par overraskelser. En av overraskelsene var Ammerud Basket sin 3-0 start. De vant kamper over både Centrum Tigers, Bærum Basket og Asker Aliens. I kampen mot Bærum scorte stjernespiller Ronald Timus 42 poeng! Neste kamp for Ammerud er på Apalløkka 18. oktober, klokken 20:00, mot Tromsø Storm, fjorårets seriegullvinner (ta med kontanter, tror ikke de har betalingsterminal).

Det positive som har skjedd med Storm i sesongens start har ikke så mye med resultater å gjøre. Tromsø vant mot Sverresborg Hoops, men tapte deretter mot Bergenslagene Frøya og Gimle, før de i går (søndag 13. oktober ’13) vant mot Asker 7874, på hjemmebane. Den positive overraskelsen for Storm har altså ikke så mye med kampresultater å gjøre, men antall tilskuere som møtte opp på Tromsø sin første hjemmekamp; 847. Et tall som kanskje ikke høres så imponerende ut i sportssammenheng, men når vi prater om norsk basketball, så er dette imponerende. Tidlig på 2000-tallet, når basketball var kjempepopulært i Norge, lå snittet på 2500 tilskuere pr. kamp. I fjor hadde Tromsø Storm 476 tilskuere i snitt på hjemmebane.

På sin første kamp i år hadde Ammerud 165 publikummere. Et tall som burde være mye høyere. Med formidable sportslige prestasjoner og et potensielt publikum i Oslo, burde tallet bare stige i løpet av sesongen. Hvorfor kommer det ikke til å gjøre det? Fordi det finnes null promotering. Ammerud Basket har ikke engang sin egen Facebook-side, og hjemmesiden deres oppdateres ikke mange ganger i året. 165 betalende er ganske bra gjort egentlig, ettersom klubben ikke forteller noen at de spiller.

Ammerud har åpnet sesongen på en imponerende måte. Har de planer om å invitere noen andre med på festen? Om Ammerud vinner ALLE kampene sine denne sesongen, hva er egentlig vitsen om ingen er der for å se det?

Sportslige prestasjoner eller publikum? Ja takk, begge deler.

0

Bruce Soord with Jonas Renkse – Wisdom of Crowds

Dette albumet liker jeg veldig godt. Jeg «oppdaget» det for et par dager siden. Tidligere har jeg hørt endel på Katatonia, så det er kanskje litt rart at jeg ikke har sjekket ut vokalist Jonas Renkse sitt sideprosjekt med The Pineapple Thief-medlem Bruce Soord før nå.

Om Jonas Renkse har en sølvstrupe, silkestemme eller fløyelsstemme klarer jeg ikke å bestemme meg for. Det jeg vet er at han har en superbehagelig og «chill» stemme – som kidsa ville sagt det. Derfor har jeg likt vokalprestasjonen hans i Katatonia. Uansett om musikken der kan være hardtslående og energisk, så er stemmen til Renkse like behagelig. Musikken som han og Bruce Soord har spilt inn er ikke like hard. Den kan være energisk til tider, men er absolutt mer laid back enn metallen til Katatonia. Jeg liker også veldig godt det industrielle elementet i produksjonen. Det er imidlertid ikke bare produksjonen som er på plass her, låtene er sterke og albumet fremstår for meg som all killer og no filler.

Når jeg hørte på albumet for første gang tenkte jeg etter hver sang var ferdig: «Vær så snill, la det være en låt til». Jeg ville ikke at det skulle slutte. Nå har jeg bestilt vinylversjonen av albumet. Innpakningen er lekker, og vinylene er røde OG de er ordentlige kvalitetsplater med 180 gram per plate. Jeg er jo en såkalt SUCKER for estetiske utgivelser så her var jeg solgt. Jeg skjønner at DU kanskje ikke er så gira på å gjøre det samme som meg, men jeg anbefaler likevel å i det minste sjekke ut albumet på Spotify.

Om du ikke gidder det engang kan du i det minsteste sjekke ut videoen til Frozen North. Du vet. Illuminati, pyramider og kuler. Det vanlige.

ILLUMINATI OUT!