Everything counts in large amounts

Kunstnerisk fremstilling av Depeche Mode

Kunstnerisk fremstilling av Depeche Mode

Hva er ingrediensene i den perfekte poplåt?, spør du.

Emil, vær så snill, fortell oss hemmelighetene til suksess, ber du på dine knær.

O store orakel, opplys oss. Alt vi eier er ditt om du bare vil la oss få vite!, roper en hærskare av mennesker utenfor vinduet mitt.

Okei – de to siste der har åpenbart ikke rot i virkeligheten, men det første spørsmålet kunne vært uttalt i en samtale mellom to musikervenner. Ingen svar er korrekte så klart. Det finnes utvilsomt flere enn én måte å konstruere den «perfekte» poplåta på. Det må allikevel være lov å dele hva man selv ser etter i søken av den perfekte poplåt. Jeg vil gjøre oppmerksom på at «den perfekte poplåt» og en «hit» ikke er det samme.

Introen burde være dansbar, eller få meg til å ha lyst til å bevege meg. Den burde også helst ha et riff eller en melodi som er syngbar, og som jeg kommer til å nynne på andre gangen jeg hører låta. Versene handler om teksten. På versene skal man utbrodere og virkelig utdype va refrengets budskap egentlig er. På førsteverset setter man standarden, på andreverset varierer man i arrangementet og legger en liten twist på ting, mens man i det siste verset gjerne kommer til det dramatiske, tekstlige vendepunktet i novellen. NB: mange tror at verset burde være så dårlig som mulig for å få refrenget til å skinne; dette er feil. De aller største låtene i historien har hatt givende verspartier – det er kun middelmådige artister/band med lave ambisjoner som tror at folk kommer til å digge låta di fordi refrenget er så mye bedre enn verset. Ja, det må være en slags oppbygging til refrenget, men det er noe annet enn å lage verset så dritt som mulig. Når det er sagt så er det allikevel refrenget som er det viktigste, og det er refrenget som avgjør om du har en hit eller ikke.

Gjør hva faen du vil med bridgen, men refrenget…

«Everything Counts» av Depeche Mode er et veldig bra eksempel på ikke bare en gjennomført bra poplåt, men et utrolig bra konstruert refreng.

The grabbing hands
Grab all they can
All for themselves
After all

4 catchy linjer repetert to ganger før:

It’s a competitive world

En linje, som når jeg hører på den, føles direkte kjip. Jeg blir skuffet og er lei meg for at dette flotte refrenget har tatt slutt. Tilbake til den grå hverdagen, tenker jeg. Men SÅ:

Everything counts in large amounts

Jeg blir lurt til å tro at herligheten er over og gjør meg mentalt klar for et kjedeligere parti, men så blir jeg plutselig belønnet med den samme catchy melodien tidligere i refrengen, samt at selve kjernen og låttittelen åpenbarer seg. Jeg får vite at ikke bare teller alt, men at alt også teller i store mengder. FIFFIG! som vi sier på Flåklypatoppen.

2 thoughts on “Everything counts in large amounts

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s