Den Pretensiøse Anmelder

Har du noen gang opplevd at det føles som om en anmelder legger mer betydning i en film, en bok eller et musikkstykke, enn det er logisk å gjøre? Pretensiøse anmeldere som overtolker en kunstners budskap synes jeg er ganske underholdende.

Det er den pretensiøse anmelders oppdrag å fyre løs med navn og referanser som du må være professor i musikk for å ta. Det er målet til den pretensiøse anmelderen (heretter forkortet til DPA) at referansene skal gå over hodet på flest mulig folk, og å selv fremstå som den ypperste kunstviter. Det er også krav for DPA at han distanserer seg mest mulig fra leser. I stedet for å forfatte egne dikt, gjør DPA musikk- eller litteraturanmeldelser om til poesi.

Når DPA omtaler musikk må han gjøre inntrykk av at han har vært på hver eneste obskure jazzkonsert, med alle tenkelige konstellasjoner av de mest obskure musikerne. DPA kan høre på et par toner fra en musiker, og ut ifra disse kartlegge hvert eneste musikkstykke musikeren noen gang har hørt. Han kan deretter nevne hvor hver respektive tone kommer fra, hvem som er inspirasjonskilden, og hvordan hårfrisyre vedkommende hadde når vedkommende spilte disse tonene, og hva luftfuktigheten var i lokalet når disse tonene ble spilt. Han kan så klart også fortelle deg hvor mange alkoholenheter akkurat denne musikeren har konsumert i løpet av livet sitt, samt hvilke ulovlige substanser musikeren har inntatt og i hvilke mengder. Det er en DPAs samfunnsoppgave å bruke ord som ikke har noe med musikk å gjøre – i musikksammenheng.

Jeg liker det kreative imperativet som preger innspillingene, den spartanske innstillingen og de gjerrige, lyriske dragene. Meaas Svendsen har i likhet med Winther, stor sans for kontraster. Bassen opptrer som beist, men kan også synge lekkert. Åpningssporet «Imbassibru!» og andresporet «The joy of Germans bowing» kan høres ut som fiender, men de tar usedvanlig godt vare på hverandre.

Sitatet er fra en anmeldelse som sto i Aftenposten 16. oktober, 2013, skrevet av Arild R. Andersen. Artist er Christian Winther/Christian Meaas Svendsen med platen W/M. Hvis du tar en lytt til nevnte Imbassibru! og The joy of Germans bowing, eller bare lytter til albumet generelt, vil du nok skjønne hvorfor jeg mistenker at de færreste vil oppleve musikken som det Andersen mener kan beskrives med ord som «det kreative imperativet» eller «gjerrige, lyriske drag». Jeg sier ikke at musikken er dårlig, eller at man ikke kan ha en fantastisk opplevelse av sånn musikk. Jeg bare tror at for å få en så velformulert opplevelse av hvilken som helst musikk, så må du dypt inn i deg selv, og bruke de flotteste begrepene du kan. Hvis du beskriver musikken med et grammatisk modus, så nekter jeg å tro at det var den første innskytelsen du fikk når du hørte den.

«Carla Bley er ingen teknisk overdådig pianist. Hun er fargelegger og poet, og sparer på tonene som en sann minimalist» skriver A. R. Andersen om det nye albumet Trios

Jeg håper så klart at Arild R. Andersen fortsetter å skrive jazzanmeldelser i Aftenposten til den dagen han dør. Ikke bare flirer jeg høyt når jeg leser beskrivelsene hans av musikk, men jeg vil heller ikke være foruten slik skrivekunst. Hvis du ikke er særlig interessert i jazz, men heller vil lese pretensiøse litteraturanmeldelser, bør du begynne å abonnere på Morgenbladet. Det Arild R. Andersen og Morgenbladets anmeldere har til felles er at de går dypt inn i stoffet (noen dypere enn andre), analyserer, sammenligner og forteller deg hvor akkurat dette verket sitter i forhold til historien. De gjør det med et utrolig bra språk, som over tid kommer til å gjøre en trofast leser til en bedre skribent.

Hva jeg vil bli når jeg blir stor? Svaret er enkelt: pretensiøs anmelder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s