0

Årets julebrev

Ja, da er tiden her. Nå er det jammen jul. Tradisjonen tro har julen kommet enda tidligere dette året, enn året før. Også i år ble du overrasket over at juleskummet var i butikken i månedsskiftet august/september. Du ble sannsynligvis kjempeirritert over at julebrussesongen kom alt for tidlig og minte deg på at det blir jul i år også. Du kjøpte deg så klart et par seksere med favorittjulebrusen din så fort som mulig, men det betyr ikke at du anerkjenner bryggerienes onde markedsplan.

Julefilmene hadde première allerede før november rakk å begynne, og du var lei TV-reklamene til årets juleplater allerede i midten av oktober. Du var så klart på opptil flere av de premièrene, og man må jo nesten kjøpe årets juleplater. Hvis man ikke går tidlig i sesongen for å se filmene så får man aldri gode plasser i kinosalen. Hvis man ikke kjøper platene tidlig virker det som om man til slutt ga opp for presset, og kjøpte platene. Det vil man heller ikke, man vil vise at man kjøpte de jævla juleplatene på eget initiativ – for julestemningens skyld. Og har man kjøpt ny musikk, så kan man likesågodt høre på den. Er ikke vits i å la CD’en ligge der og friste på den måten. Man skal ikke nekte seg fristelser, som det sto i en eller annen julespesial av et magasin du leste.

Julegavene er kjøpt, pakket og sendt til mottagerne for måneder siden. Man kan ikke risikere at gavene ikke kommer fram før jul, det ville vært katastrofe! Du har også kjøpt så mye ny julepynt, at du henger den opp allerede i månedskiftet oktober/november – all pynten kostet jo penger, det er klart den skal brukes for det den er verdt!

Nei, julestemninga skal ikke komme tidligere enn lille julaften, det skal du sørge for, og ikke skal den vare lengre enn til og med 2. juledag heller.*

Mamma-Satan

Årets julebilde er av min kjære mor. Det er tatt og sendt via Snapchat av min bror. Han har også tatt seg bryet med å tegne på horn og gitt min mor en høygaffel som rekvisitt. Hun var tross alt en djevel med høygaffelen i siloen – back in the slåtte-days.

GOD JUL!

————————————————————————————————————–

*Kødda! Jula varer helt til påske.

1

Julebullshit, Harry Potter, John Williams & Daniel Radcliffe <3

Du vet når du har juleferie, og du reiser fra hovedstaden til hjemkommunen, som har en befolkningstetthet på 0,7 kvadratkilometer, og du plutselig har lite å gjøre? Det er en viss fare for at du tilogmed kommer til å kjede deg, og desperat prøver å finne på ting å gjøre, for å unngå en sikker død av kjedsomhet. Typisk historie, ja? Vel, nå har det seg sånn at det er akkurat dette som har skjedd meg.

Motorpsycho – Blissard av Johan Harstad

Jeg har fylt dagene mine med å spise, lese litt i boka til Johan Harstad om Motorpsycho sitt album Blissard (som ble nummer 25 i Morgenbladet sin kåring over de hundre beste norske platene gjennom historien), spilt Flåklypaspillet til Nintendo DS (jeg fant også ut at jeg hadde 436 Pokémon på Pokémon Diamond), sett på TV (du vet Bones, CSI, Two and a half men, Simpsons, en Adam Sandler-film, Gladiator så vi + masse, masse reklame), spille gitar og høre på musikk på forskjellige formater (vinyl, iTunes, Blu-ray, Spotify, YouTube).

Flåklypa Grand Prix til Nintendo DS

På tross av alle de tingene, har det fortsatt vært øyeblikk hvor jeg har prøvd å finne ut flere måter å holde kjedsomheten borte på. Jeg vurderte tilogmed å begynne å lese Harry Potter-bøkene igjen. Da kom jeg til å tenke på hvor gode bøker de er. Sist jeg hadde noe med Harry Potter å gjøre, var det derimot med blandede følelser. På grunn av DE JÆVLA FILMENE! Eller … filmene var forsåvidt greie de, men DANIEL RADCLIFFE SUGER NOE JÆVLIG!  På den ene siden kunne flere av skuespillerne i de filmene ha alt fra middelmådige, til sterke skuespillerprestasjoner, bortsett fra Daniel Radcliffe som … ja, du skjønner. Jeg kan nemlig ikke huske å ha lest i bøkene at Harry Potter hadde downs syndrom. Og misforstå meg rett; jeg har ingenting imot folk som har nevnte syndrom, og vil ikke støte noen med downs (hallo, ingen vil bli sammenlignet eller assosiert med Daniel Radcliffe), poenget mitt er bare at det virker som om han prøver å spille noen som har downs, og ikke greier det heller, men … eh, ja. Alt blir liksom feil med Daniel Radcliffe. Det blir en fornærmelse for den gruppen mennesker man sammenligner han med. Han er en SÅ dårlig skuespiller. Han burde iallefall ikke vært stjernen i min barndoms favorittbokserie. Ikke det at noen brydde seg om at Daniel Radcliffe sine manglende skuespillerevner skulle ødelegge hundretusenvis med barndommer. Ingen brydde seg om at de ved Daniel Radcliffe som HOVEDROLLEINNEHAVER kom til å ødelegge en filmserie, som kunne blitt noe virkelig bra. Når man først får muligheten til å lage noe med potensiale for storhet, så ansetter man ikke Daniel Radcliffe til å gjøre den viktigste jobben! Det verste er imidlertid å vite at Daniel Radcliffe fikk brevet fra Galtvort, og ikke jeg.

Noen bilder av Daniel Radcliffe med tekst til:

Emma Watson som Hermine lot oss i det minste ha noe å se på

Haters er sånne som meg det

Aaaah, så sjarmerende

En haug med forskjellige regissører gjorde også at kontinuiteten var fraværende gjennom filmserien. Kunne de ikke bare fått Terry Gilliam til å regissere flimene da? På musikksiden var det også flere forskjellige komponister, men la noen av oss merke til det? På det visuelle ble det i alle fall unektelig store forskjeller mellom byttene av regissører. De to første filmene både ser og føles som koselige familiefilmer, som blir sendt på TV i jula, mens den tredje er mørk og dyster, og Galvort har tilogmed fått nytt design!

Legoet var ikke så ille da

Til tross for alt dette, eller kanskje på grunn av Daniel Radcliffe sin udugelighet, har jeg altså lyst til å lese Harry Potter-bøkene om igjen. Problemet oppstår hvis jeg begynner å se for med Daniel Radcliffe sitt ansikt når jeg leser om Harry Potter. Før filmene kom så Harry Potter annerledes ut i hodet mitt. Etter at de første filmene kom begynte han å se ut som Daniel Radcliffe, når jeg leste bøkene også! Før det så han ut som han gjør på utsiden av bøkene.

Var det noen av oss som la merke til at musikken ikke hadde samme komponist gjennom serien? Kanskje. Jeg tenkte nok ikke på det når jeg så filmene, men jeg lurer på om jeg kanskje syntes at musikken fikk en mindre rolle, jo lengre ut i serien man kom. Ble det mer og mer revamping av de temaene som John Williams presenterte i de tre første filmene? John Williams komponerte musikken til de tre første flmene, men han gjorde ikke alt arbeidet i sammenheng med Mysteriekammeret. William Ross måtte inn og fullføre arbeidet til John Williams, fordi JH måtte jobbe med Catch Me If You Can av Steven Spielberg. Musikken til den fjerde filmen ble komponert av Patrick Doyle og den femte og sjette av Nicholas Hooper. Film #5 inneholder «Fireworks», som har en ganske teit shreddegitarsolo (syns ihvertfall den var teit da jeg hørte den sist, kanskje jeg kan lære å sette pris på den). Nicholas Hooper har definitivt en annerledes stil enn John Williams. John Williams sine Harry Potter-temaer og arrangementer har definitivt den «magisk jul»-stemningen, mens Nicholas Hooper lager mørkere musikk, og er kanskje ute etter de sterke følelsene. John Williams sine komposisjoner er derimot mye mer fengende – noe man husker og kan nynne på. Hooper vil få deg til å gråte og hoppe i kinosetene, mens Williams er ute etter å lage minneverdige, musikalske opplevelser.

Musikken til den todelte slutten av filmserien er komponert av Alexandre Desplat, som for meg virker som en litt mer tradisjonell (les: kjedelig) filmkomponist enn de andre. Han kan også ha mange kule arrangementer, og vrier og alt det der, men han mangler den gode melodi. John Williams har evnen til å balansere alt det man trenger i en film, samtidig som han kan lage en god melodi til å støtte historien. Desplat sine komposisjoner er simpelthen ikke like sterke, og fulle med kvalitetsmusikk. Det er liksom «bare» filmmusikk.

Det skal være sagt at en må ta disse ord med en bøtte salt. Jeg har bare skumlest filmmusikken kjapt, og det kan hende at observasjonene mine bare er svada. Hvem bryr seg uansett? Det vi vet, er at Daniel Radcliffe suger og jula er en tid for tradisjoner og nostalgi. Derfor skal jeg prøve å fortrenge ansiktet til Daniel Radcliffe, og lese Harry Potter-bøkene. Det skal imidlertid ganske mye til for å fortrenge det stygge trynet til Daniel Radcliffe (og hvorfor valgte de han? Han har ikke engang riktig farge på øynene [Harry Potter skal ha grønne, ikke blåe øyne] og greier altså ikke engang å SE UT SOM Harry Potter. Den jævelen) så ønsk meg lykke til!

God ferie!