1

Stein Torleif Bjella – Heim for å døy

20131119-013818.jpg

Det første som slår meg når åpningssporet på Heim for å døy, «Undergang», setter i gang, er at det høres ut som om Stein Torleif Bjella står i et vanlig rom, med ekte instrumenter og med mennesker som musikere. Det høres kanskje rart ut å si noe sånt, men det er absolutt ikke en selvfølge. Nåtildags spilles instrumenter inn ikke bare hver for seg, men i akustisk døde rom, før man legger på digital romklang. Det kan godt hende det er det som er gjort på denne plata også, men romklangen virker for ekte.

Noe som også er vanlig i disse dager er å redigere ting til døde. Ikke bare retter man opp litt timing i forhold til metronomen, men hver eneste tone på hvert eneste slag på hver eneste streng eller strupe, skal også fikses og tunes til det perfekte.

Det høres ut som om denne plata er spilt inn i et rom av tre, med møbler og vinduer ut mot naturen. Utenfor står en elg med to fugler sittende på geviret. De titter nysgjerrig inn, de lurer på hva slags menneske som står og synger der inne. Fuglene krangler med elgen. «Nei, det kan ikke være et menneske. For de synger jo kun om tomme ting, ting de ikke har peiling på, på språk de ikke kan», sier den ene fuglen, men elgen er sikker på at dette er et menneske. «Han er en mann av den gamle skolen, Fugl. En hederlig mann med gammeldags klasse, men uten frykt for å blottlegge seg selv og følelsene sine – det er den nye delen. Følelsene altså». Fuglene nikker anerkjennende. Også de vet at norsk lyrikk er på sitt beste når det er teksten som står i sentrum, når det er musikk og melodi som omfavner teksten, og ikke omvendt. Ikke ulikt den gamle visetradisjonen i Norge. En tradisjon og kvalitet som virker som om den er på vei inn igjen. «Hvis vi bare får Moddi til å fortsette å synge tekster basert på dikt av Helge Stangnes og Arvid Hanssen, og droppe den engelsken, så er kanskje norsk musikk-lyrikk berga?», sier den ene fuglen håpefullt. Elgen humrer.

Bandet der inne er akkurat ferdig med låt nummer to. De stemmer gitarene sine etter hverandre og gehøret. Når noen tar et skritt under opptak høres knirkingen fra gulvet. Ikke at det gjør noe. Bjella og Co. har ingenting å skjule. De viser det som er å vise. Er det dessuten vits i å redigere noe som ikke trenger redigering? Fiksing og triksing for fiksingens skyld?

Å kunne ha Stein Torleif Bjella stående i stua mi og spille på denne måten er flott. Sjeldent matcher soundet artisten så godt som her. Dum-Dum Boys-gitarist Kjartan Kristiansen gjør en god jobb som produsent nok en gang.

Dessuten må vel dette være årets beste platecover? Selfie tatt av mannen selv, komplett med Chicago Bulls-caps og alt!

Image
0

Jordan flyr også etter fylte 50

Michael Jordan

I går publiserte jeg et innlegg med den teite tittelen: «Gammel fugl flyr fortsatt», hvor jeg skrøt av Larry Bird som fortsatt kunne skyte fletta av de fleste. I dag kommer jeg tilbake med et minst like teit innlegg og viser dere bilde av Michael Jordan som fortsatt greier å dunke. Bildet er fra Michael Jordans årlige «Flight School camp». Det er klart han måtte vise at han fortsatt kunne fly selv.

0

En Fet Spilleliste #1

«What? Kommer det til å være flere spillelister? Så utrolig fett!» – er nok det du tenker nå. Du er sikkert overbevist om at du har vunnet livets lotteri. Har en sånn kjekk, ung herremann som meg selv ordnet alt for deg? Kan det være sant? Den tidsklemma som du har vært i, hvor du ikke har hatt tid til å saumfare nettet eller platesjappa (yeaaaah, right, U guys don’t even know what a record shop is), har gjort at livet ditt har vært kjipt i det siste. Du har hørt ihjæææl de samme gamle hitene, på den samme gamle spillelista fra sånn ca. 2002 føles det som, ja? Problem solved.

En Fet Spilleliste #1

Jeg presenterer en fet spilleliste, med tittelen: «En Fet Spilleliste #1».

Dizzy Mizz Lizzy

Hva jeg forbinder med låtene på spillelista:

På musikklinja på videregående spilte vi «Break» av Dizzy Mizz Lizzy på en terminprøve i hovedinstrument. Tror ikke jeg fikk en særlig bra karakter (fikk få gode karakterer på hovedinstrument på musikklinja), så den sangen er jeg såklart lei av. Dizzer’n har heldigvis laget flere kule sanger. På spillelista mi har jeg tatt med «When The River Runs Dry», som både har stor trommelyd, kule gitarriff og en kjempekul vokal.

Incubus har jeg ikke hørt noe særlig på. De har liksom vært et av de bandene jeg har hørt navnet til 10 000 ganger, men aldri sjekket ut. «The Warmth» er ihvertfall utrolig kul, som får meg til å lure på om jeg har gått glipp av noe stort. Er Incubus egentlig et kjempebra band, med masse gode låter, som bare venter på at jeg skal høre dem ihjel? Jeg håper det, og satser på at jeg ikke bare har funnet den ene gode sangen de har.

Battles er et band jeg aldri har hørt, eller hørt om (før nylig). Jeg fant låta «Atlas» i en spilleliste av Anders Fridén sammen med den nevnte Incubuslåta. «Atlas» er bare helt crazy!

Dirty Projectors er yndlingsbandet til en kompis av meg, og jeg er veldig glad for at han gjorde meg klar over bandets eksistens. De har en særegen sound, med god låtskriving. Nok et band som jeg ikke har rukket å lytte igjel enda.

Marit Larsen sin versjon av Erik Byes «Vår Beste Dag» har jeg tatt med fordi jeg nettopp fant ut hvor bra produsert den innspillinga er, og hvordan dybden i lydbildet trekker fram det mørke som tydeligvis er å hente ut fra den låta. Morten Qvenild som er produsent og pianist på låta har gjort en god jobb, selv om det er litt støy i piano-opptaket hans. Han måtte sikkert skru opp preampen sin høyt for å få godt nok signal inn i mikrofonen sin, stakkars. Det er nemlig ikke så lett å ta opp kilder som har et lavt signal, som for eksempel piano, akustisk gitar, lave stemmer ++ Da blir det ofte støy. Grunnen til at jeg innså at ML sin versjon av «Vår Beste Dag» var urfet som få, er at jeg måtte høre på den mange gang for å finne ut hvordan jeg skulle spille inn et arrangement til en «KLIENT». Mitt arrangement blir ikke særlig bra hvis man skal begynne å sammenligne med ML og QvenFire.

V-v-v-vamp?! Jeg digger den gitarlyden som er i bynnelsen av låta. Den tremoloeffekten er så digg, at jeg faktisk prøvde å etterligne den på min egen innspilling av «Vår Beste Dag».

Maskoten til Chicago Bulls gjør dette i begynnelsen av «Sirius»

The Alan Parsons Project og «Sirius» blir spilt av hver gang Chicago Bulls spiller kamp på hjemmebane. Og har man hørt Sirius, så må man høre «Eye In The Sky». Alan Parsons var forresten ENGINEER på innspillingen av Steven Wilson sitt tredje soloalbum, som ble spilt inn i høst og skal komme ut i februar. Jeg er en stor Steven Wilsonfan, og gleder meg masse til det.

En torsdagskveld gikk jeg på trikken. Jeg, samboeren min og en herremann som skal forbli anonym skulle på en releasekonsert med et band som jeg ikke har hørt noe særlig på, på Rockefeller. Jeg ble overrasket over å møte en kompis fra folkehøyskolen, som skulle på jobb. Han jobber som artistansvarlig på et utested, og når han gikk av trikken så hørte jeg noen bak i trikken rope og hoie – de så akkurat en kompis gå av den samme trikken som de selv satt på! Jeg snudde meg, og jammen var de ikke mine kompiser også! En kompis fra langveisfra (og han som liker Dirty Projectors så godt) sa hei og muss og alt det der, og informerte om at de (egentlig bare han som var langveisfra) neste kveld skulle på konsert på Rockefeller («Dit skal jeg nå» sa jeg). Det endte dermed med at jeg den uka dro på konsert på Rockefeller to – 2 – ganger iløpet av én uke. Bandet var Tame Impala, og siden jeg aldri hadde hørt på Tame Impala før, måtte jeg i det minste sjekke ut én låt før jeg dro på konsert. Låta var «Elephant».

Gjennom Gigant, som er et musikkprosjekt for ungdom i Finnmark (det hele skjer i Alta) ble jeg kjent med trommisen i Fatboy. De spiller öldskool rockabilly, for fulle ishockey-stadioner i blant annet Finland, og fyfaen som det svinger!

Hank Williams III

HANK WILLIAMS III – mørk, mørk country. Det skal visst være morsomt å være på HK3-konsert. Først spiller han et set med countrylåter, før han tar en liten pause, og returnerer og fremfører doom-metallåtene sine.

Når Rihanna ble megakjent med låta «Umbrella» klarte jeg ikke å se forbi sauestemmen hennes, og se at det lå en av tidenes beste låtskriverprestasjoner der (i hitlåtsammenheng). Når jeg så Lillasyster fremføre sin hardtslående versjon på festival derimot … DA ble jeg solgt.

Stein Torleif Bjella så jeg på Lydverket, som dessverre blir lagt ned av NRK. 😥
Låta hans handler om menn som gråter. DET er digg det.

Albumet The Fall av Gorillaz ble spilt inn på turné, på en iPad. Det albumet anbefales. Hahaha!

«Look Away Lucifer» av Madrugada hørte jeg på MySpace, den gangen når MySpace fortsatt levde, og gitarist Robert Burås akkurat hadde dødd. Ifølge prest Hans Jørgen Startvasmo skal Burås ha blitt funnet død med gitaren i hendene.

Guilty pleasure warning: Maroon 5. Albumet Songs About Jane hadde et par låter som jeg ikke innrømte for meg selv engang at jeg likte, men som jeg har innsett i ettertid, at jeg alltid har likt. Harder To Breathe, This Love, She Will Be Loved…

Mark Knopfler har gitt ut noen album. Først med Dire Straits og så halvannen håndfull med soloalbumer, og noen med andre. Jeg kan ikke si at jeg har hørt på mye av diskografien hans, og Dire Straits får jeg meg ikke til å faktisk like. The Ragpicker’s Dream derimot, er et album som jeg har hørt masse på. Det albumet ga han ut i 2002, og den CD-en vi har hjemme, er så slitt og oppripet at jeg ikke får til å rippe den. Et utrolig bra album.

0

The Big Slam & Space Jam, YO!

Hva liker jeg bortsett fra musikkrelaterte ting? Jeg liker mange ting, og en av de tingene er favorittsporten min: basketball. Finnes det noen forbindelse med denne interessen og musikk? Svaret: jaaaau!

Michael Jordan SLAM DUNK

Michael Jordan SLAM DUNK

Basketballaget jeg følger er Chicago Bulls, som spiller i NBA. Dette såklart fordi jeg vokste opp når Michael Jordan gjorde basketball berømt verden over, med å vinne 6 NBA-championships i løpet av 90-tallet, og filmen Space Jam. Det første jeg tenker på når jeg hører tittelen til den filmen, er singelen som Coolio, Method Man, LL Cool J, Busta Rhymes og B-Real ga ut som en del av promoteringen til filmen. Ja, du gjetta riktig; det kommer til å bli flere referanser som har med musikk av den litt mer hiphoppete (hehe, pun intended) typen.

Hit ‘Em High:

https://www.youtube.com/watch?v=ewOzi5-AZXU

Ah, ja. Den låta bringer tilbake gamle minner. Jeg så dessverre Space Jam nylig, og ble temmelig skuffet. Husket det som en veldig kul film, men så var det jo veldig lenge siden jeg hadde sett den.

Chicago Bulls har også en veldig kul intro til kampene sine, når de skal introdusere «the starting line-up for your CHICAGO BUUULLS!». De bruker Alan Parsons Project sin «Sirius».

Chicago Bulls introduction, 1997 NBA-finals:

https://www.youtube.com/watch?v=Zn6kiimEsYc

En ikke like kul basketballsang er Lil Bow Wow sin «Basketball»:

https://www.youtube.com/watch?v=V91gogOotWM

… som forøvrig også er fra en basketballfilm som har noe med Michael Jordan å gjøre. Karakteren til Bow Wow finner nemlig et par gamle sko, som har initialene til MJ på innsiden, som får ham til å spille som nettopp Michael Jordan.

Hva med låter som har referanser til basketball? Ja, de finnes også. Noen av de jeg har lagt merke til i det siste er:

I D12 sin låt «Shit Can Happen» rapper Kuniva følgende linje:

«The same cat who never gave a damn about your name

I gives a fuck about it like the next L. A. Clippers’ game»

Clippers er «det andre» basketballaget i Los Angeles. Laget som står i skyggen til verdenskjente L. A. Lakers, som har hatt stjerner som Kareem Abdul-Jabbar (som har scoret flest poeng i NBA all-time), Shaquille O’Neal og Kobe Bryant.

I Jay-Z sin «Empire State of Mind» har Mx5-Z (My Main Man Mister Master Z) opptil FLERE basketballreferanser. Den første:

«Say what’s up to Ty-Ty, still sippin’ mai tai’s,

sittin’ courtside, Knicks & Nets give me high five»

New York Knicks heter basketballaget som har hjemmebanen sin på Madison Square Garden, og New Jersey Nets (som det het når denne sangen kom ut) har fra i år av blitt Brooklyn Nets, som bortsett fra det nye navnet har fått nye eiere, ny arena og en haug med nye spillere. En av de nye eierene er faktisk Jay-Z. Så at han nå gir highfives til sitt eget lag er ikke så rart.

Jay-Z dribblin'

Jay-Z dribblin’

Den andre referansen i «Empire State of Mind»

«Me, I got a plug, Special Ed «I Got It Made»,

If Jeezy’s payin’ LeBron, I’m payin’ Dwyane Wade»

LeBron James og Dwyane Wade spiller på Miami Heat, som vant NBA-finalen forrige sesong (2011-2012).

Hva mer kan man si om basketball og musikk? Masse, masse, men det gidder ikke jeg. Og hva har jeg gjort mye av i det siste? Hva er konklusjonen din til det? Sett på basketball og hørt på mye nittitalls hip-hop? Pff! Tull og vas. Det er bare tilfeldig at jeg lagde denne spillelisten her: Gangster Light, som får meg til å tenke tilbake på min tid som gængster. De fleste låtene på spillelisten har er par ting tilfelles: en særs fet beat, catchy refreng (dat chorus gotta be catchy, or else no one’s gonna sing to it!), en rapper med særegen stemme og bra flow + tekst som tvinger deg til å høre på innholdet i låta. Et par av favorittene mine akkurat nå er «F*** You» av Pharaoe Monch (låta var på soundtracket til gængsterfilmen Training Day), «Diddy» av P. Diddy med Pharrell på catchy refreng, Diggy Doc av Redman, Ante Up – M.O.P., Remember Me – Eminem, RBX og Sticky Fingaz ++

U gotta check dat shit out, yo!

Kanskje jeg må finne de gamle sæggebuksene mine når jeg drar hjem til jul?