0

The Roots, Doin’ It In The Park

How I Got Over

Jeg er litt treig. Jeg kan høre om et band i årevis uten å gidde å sjekke det ut. Dette selv om veldig mye av den musikken er «pensum». Musikk man må få med seg. Musikk som ofte viser seg å være noe jeg kan like veldig godt. Jeg kan også være treig på den måten at jeg gleder meg til et album kommer av en artist jeg liker, men venter lenge før jeg faktisk hører på albumet, selv om jeg kanskje har kjøpt det. Det blir liksom bare liggende.

Andre ganger finner jeg ut at band og artister lager den musikken jeg skulle ønske fantes. «Hvorfor lages ikke hip-hop med beats spilt av liveband i studio?» har jeg tenkt, og spurt. Som lydtekniker har jeg delt dette ønsket mitt om å lage beats med liveband til en felles lydstudent, og fått svaret: «Litt sånn som The Roots da, eller?». Da har jeg nok tenkt at «nei, det er neppe som jeg forestiller meg det. For det jeg forestiller meg er veldig kult, og hva er sjansen for at de faktisk har fått det til å funke?». Jeg endte opp med å ikke sjekke det, selv om jeg fikk en indirekte anbefaling der til å sjekke det ut, ettersom det var noe sånt jeg så etter. Heldigvis får man ofte en second chance for å oppdage god musikk.

Doin’ It In The Park

Jeg utsatte også å se en film jeg hadde hørt mye bra om; «Doin’ It In The Park» – en streetballfilm av Bobbito Garcia og Kevin Couliau. Så jeg lastet den ned (og BETALTE for den) og så den. Og for et soundtrack! I rulleteksten fant jeg musikken, som jeg så fant på Spotify – låt for låt.

The Roots, we meet again. Denne gangen skal jeg sjekke det ut ordentlig. Jeg anbefaler såklart at du gjør det samme.

Sjekk også ut: http://doinitinthepark.com/